Jeg velger å starte dette innlegget med at jeg er en moderne myk mann som selvsagt tar min del av ansvaret i hjemmet med husarbeid o.l. Her er det ikke snakk om at "kvinnens plass er....." osv. :). Det står i Bibelen: "La oss gjøre en medhjelp til mannen, for det er ikke godt for mannen å være alene, derfor vil vi danne en medhjelp til ham, som er hans like". Nå er det ikke sikkert at alle her tror på at Gud skapte mennesket, men likevel sier denne teksten mye. Spørsmålet er om vi menn og kvinner er like? Er virkelig 100% likestilling mulig? Svaret er selvsagt: Nei. Saken er den at det handler ikke nødvendigvis om likestilling, men og likeverd.Vi er like mye verdt!
Nå i dagens Norge vil jeg påstå at kvinnekamp og likestillingen på mange områder har gått for langt. Kvinnene har via sin kvinnekamp på mange områder skapt en mann de ikke liker. Han er liksom ikke MANN lenger. Jeg sier ikke at menn ikke skal bidra i hjemmet og/eller med barna osv, men jeg ønsker å sette fokus på at kanskje vi er skapt med forskjellige oppgaver og egenskaper i oss? Er det ikke det som gjør oss unike? Hvorfor ligger det i de fleste kvinners gener å hjelpe andre, velge omsorg og helse som yrke? Jeg tror ikke det er normer som samfunnet har lagt ned i kvinnen. Jeg tror det er noe som har ligget i kvinnen siden skapelsen, enten man tror på Gud eller ikke.
På samme måte er det med mannen. Jeger, Kriger, Forsørger. Velger ofte praktiske yrker som bilmekaniker, snekker o.l. Derfor skal jeg være litt politisk ukorrekt og om mulig banne litt i kjerka. Hva om meningen fra skapelsen av var at kvinnen skulle hjelpe mannen med å faktisk ta vare på han, hus, hjem og familie? Er det feil i dagens sekulære norske moderne samfunn? Kan det være positivt for familieliv og samfunnet generellt at vi våger å diskutere dette uten at kvinnegruppa Ottar og kvinnefronten skal komme skytende med sin agenda? Er det greit å være en liberal moderne kvinne i dag med et konservativt syn på kjønnsroller i samfunnet?
Jeg har ingen religiøs agenda her. Jeg tror bare at vi hadde hatt et mindre sykt samfunn dersom vi hadde fått tilbake flere hjemmeværende husmødre og/eller husfedre, jeg tror vi da hadde hatt færre stressede barn og voksne og kanskje også færre skilsmisser. Dette er mine refleksjoner, men jeg tar gjerne imot dine :)